IGP (Individuell-gruppe-plenum)
IGP – en enkel rytme for bred deltakelse og kunnskapsutvikling
Som regel pleier prosessarbeid å være en kombinasjon av individuell refleksjon, gruppearbeid og plenumssamtaler. Svært ofte handler det om å finne «rytmen» i prosessarbeidet: Først arbeide individuelt eller i par, deretter dele tanker i gruppa og så i plenum. Denne rytmen blir gjerne kalt I-G-P, altså Individuelt – Gruppe – Plenum. Og så finnes det selvsagt en rekke måter å kombinere disse og andre metoder på som vi skal se på senere. Når du leder prosesser må du ta stilling til hvilke metoder du tror vil hjelpe deltakerne til å føre de mest meningsfulle samtalene.
IGP er en enkel metodikk som kan benyttes både for å skape engasjement hos deltakerne i en prosess og for å sikre at alle deltar. Øvelsen ivaretar både de introverte og de ekstroverte deltakerne i gruppa. Øvelsen skaper trygghet fordi hver enkelt får reflektert individuelt først før de kan dele med en eller flere i mindre grupper, og kun de som ønsker det kan dele i plenum.
Eksempel på I-G-P:
- Velg et spørsmål, for eksempel: Hvilke forventninger har du til dagen?
- Be deltakerne reflektere individuelt over spørsmålet i to minutter. (I)
- Be deltakerne gå sammen i grupper på 4–6 personer i hver gruppe og snakke sammen med utgangspunkt i spørsmålet. (G)
- Gi gruppene fem minutter – gå gjerne litt rundt og lytt.
- Be noen eller alle gruppene dele litt av samtalene inn i plenum. (P)
Dette kan gjerne kombineres på andre måter. Dersom det er usikkerhet i gruppa, kan det ofte være klokt å gå via parsamtaler før du går inn i gruppe eller plenum. Da kunne kombinasjonen blitt Par-G-P:
- Velg et spørsmål, for eksempel: Hvilke forventninger har du til dagen?
- Be deltakerne samtale parvis med utgangspunkt i spørsmålet. (Par)
- Be deltakerne gå sammen i grupper på 4–6 personer i hver gruppe og snakke sammen med utgangspunkt i spørsmålet. (G)
- Be noen eller alle gruppene dele litt av samtalene inn i plenum. (P)