Design fasen: Gåsegget som metode.

Formål: Gåse-egget er en metode for å designe organisasjonen (skolen, klassen o.a.) slik den må se ut for å gjøre drømmen levende. 

Introduksjon
Gåsegget som metode bygger på følgende grunnleggende antagelser om organisasjoner:

1. Det viktigste organiserende prinsipp for alle organisasjoner er klarhet om hva som er formålet til virksomhetene og hva man ønsker å skape (visjon, drøm, resultater o.a.) 
2. Organisasjoner er nettverk av sosiale relasjoner- og roller– dvs. mennesker som samarbeider for å gjennomføre sine oppgaver.  I en skole kan disse relasjonene være:
   • • Elev-lærerrelasjoner 
     • Elev – elev relasjoner
     • Ledelse – ansatt relasjoner
     • Teamrelasjoner (ledelsesteam ellerteam for ansatte)
     • Relasjon til samarbeidspartnere/andre avdelinger
     • Relasjoner til foreldre
     • Allianser (politikere, tillitsvalgte, andre ledere, fagfolk osv).
   • • Rollene kan være elevrolle, lærerrolle, lederrolle, foreldrerolle. Hvilke ord
     • bruker vi om rollene hvis de skal være mer likeverdige, mer preget av nærhet og varme…..
3. Organisasjoner består også av systemer og strukturer som skal bidra til å hjelpe ledere og ansatte til å nå sine mål og leve i tråd med sin visjon. Systemer og strukturer kan være:

• • • Antagelser om verden: or eksempel barn og ungdom har lyst til å lære, lyst til å bruke sine styrker, har kapasitet til å mestre… Viktig å finne fram til artefakter (bilder, fortellinger, symboler o.a.) som kan gjøre disse antagelsene om verden synlig i organisasjonen
    • Valgte framgangsmåter for å nå mål, for å få skape forbedringer/ ønsket kvalitet, bygge ønskede relasjoner oa.
    • Systemer og teknologier (digitale systemer for læring; Its learning, ”flow”). Møtestrukturer. Strukturere og systemer for medarbeidersamtaler, elevsamtaler, for evaluering og vurdering av læring, systemer for start av en time
    • Strukturer (hvordan vi organiserer arbeidet – team, ledelse)
    • Læring – utannelse/trening, etc.

Gåse-egg’et er en ramme, som deltagerne selv fyller ut:

• Start med å sette drømmen inn i midten. 
• Brainstorm om hvilke sosiale relasjoner/interessenter som er viktige for å levendegjøre drømmen (til studiet o.a.). Eksempler på sosiale relasjoner (i vårt studie) kan være lærerteamet og relasjonene mellom lærerne, relasjonene mellom studentene, relasjonen mellom studenter og lærere, relasjonen mellom studenter og kollegaer på egen jobb osv…, til politikere, statsråder, kongehuset…
• Brainstorm om hvilke organisatoriske strukturer som har størst betydning for at drømmen skal kunne levende gjøres. I vårt studie kan det være; Pensum, undervisningsplan, eksamensform, lokaliteter, pedagagiske metoder og måter å legge til rette for læring på, digitale verktøy (læringsplattformen) osv.
• For hver av de valgte sosiale relasjoner og organisatoriske strukturer skal dere nå utarbeide mikroutfordrende utsagn som beskriver hvorledes organisasjonen (studiet) håndterer disse for at drømmen skal bli en realitet.

Introduksjon til mikroutfordrende udsagn:

Formålet med utfordrende utsagn er å:

• Bringe drømmen videre på en måte som skaper sammenheng mellem ønsker og realiteter og mellem ideal og praksis…
• De er positive – de skaper et bilde av en ønsket fremtid

Et utfordrende utsagn er et statement eller beskrivelse som bygger bro mellem drømmen og de praksiser som realiserer drømmen. De er utfordrende ved at de forstyrrer status quo, utfordrer inngrodde forestillinger og rutiner og ved å foreslå nye muligheter som er ønsket av ledere , brukere og medarbeidere.

Utfordrende utsagn er som konstruksjonen i et hus. Når arkitekten har tegnet huset, skal han konstruere de bærende elementene for at sikre, at huset rent faktisk kan holde sig oppreist og fungerer. Utfordrende utsagn er for organisasjonen, hva byggestene, bærende elementer, elektriske system, kloakk, vannsystem og varmesystem er for huset. 

Gode utfordrende utsagn kjennetegnes ved å være:

• Utfordrende – de udfordrer, forstyrrer og stretcher det bestående
• De er forankrede – der er eksempler, der viser, at det kan lade sig gøre
• De er ønskede – de er svaret på de ønsker og håp som er i organisasjonen
• De er positive – de skaber et bilde av en ønsket fremtid

Andre kjennetegn:

• De involverer så mange som mulig i å skape den ønskede drøm
• De stimulerer læring og utvikling i organisasjonen
• De bygger på tre elementer – kontinuitet – transformasjon og ønsket fremtid.

Oppgave;

Gå sammen i grupper på fire. Tegn opp gåse-egget.

1: Tegn opp gåseegget og skriv inn drømmen i midten… (5 minutter).

• Formuler drømmer for studiet i midten av gåse-egget: Gi kunnskap, bidra til å skape endringer i pytter, vann og hav… osv.

2: Skriv ned de viktigste relasjonene som har betydning for å nå studiet visjon… (10 minutter).

• Gjennomfør en rask avstemning om hvem av disse relasjonene som har størst betydning for å nå visjonene for studiet…
• Lag en kort uttalelse om hvordan disse relasjonen bør være for at de skal fungere optimalt i forhold til ønsket visjon… (F.eks. relasjonene mellom studentene, relasjonene til ungdommene på AiB osv…). Velg en relasjon…

3: Skriv ned de viktigste strukturene som har betydning for å nå drømmen i den ytterste sirkelen (10 minutter.)

• Gjennomfør en rask avstemning om hvem av disse strukturene som har størst betydning for å nå viskonen for studiet.
• Lag en kort uttalelse om hvordan den viktigste/ en av de viktigste systemene må være for å at den skal bidra til å muliggjøre drømmen…